European Accessibility Act – hva

norske virksomheter må vite nå

 

EAA er et EU-direktiv som skal harmonisere kravene til universell utforming på tvers av medlemslandene. Det gjelder ikke alt, men dekker flere fysiske produkter og digitale tjenester, blant annet:

• Netthandel
• Banktjenester
• Transportbillettsystemer
• E-bøker
• Selvbetjeningsautomater
• PCer, nettbrett, telefoner
• Operative systemer
• Digital TV (for eksempel set-top-bokser)

EAA gjelder, i motsetning til tidligere EU-direktiv, ikke bare offentlig sektor – men også private aktører som retter seg mot forbrukermarkedet. Kravene i direktivet er minimumskrav, og hvert land står fritt til å gå lenger. Flere har allerede valgt å gjøre nettopp det.

EAA gjelder ikke for såkalte mikrobedrifter – det vil si virksomheter med færre enn 10 ansatte og en årlig omsetning under 2 millioner euro.

Det er verdt å merke seg at fristen 28. juni 2025 gjelder digitale tjenester. For andre produkter er fristen satt til 2030.

Mange norske aktører er godt kjent med WCAG, og noen bruker kanskje versjon 2.0 (spesielt i privat sektor) eller 2.1. Men WCAG alene er ikke nok. Flere EU-land forholder seg i stedet til en annen standard: EN 301 549.

Dette er en teknisk standard som bygger på WCAG, men går lenger. Den er sentral i det som kalles Web Accessibility Directive (WAD) – et tidligere EU-direktiv som har vært gjeldende for offentlig sektor i flere år.

EAA viser ikke direkte til EN 301 549 eller WCAG, men i praksis ser vi at tilsynsmyndighetene i de fleste land forholder seg til EN 301 549.

Forskjellen er ikke bare teoretisk. En løsning som godkjennes i Norge, kan feile i Sverige, Tyskland eller Frankrike. Her hjemme anses WCAG ofte som «mål», men det er ikke tilfellet i mange andre EØS-land.

Foreløpig er det ikke krav om tilgjengelighetserklæring i privat sektor i Norge – med mindre offentlig sektor bruker tjenesten. I flere EØS-land er det på grunn av EAA derimot nødvendig å kunne dokumentere tilgjengeligheten etter samme prinsipper og krav som gjelder for offentlig sektor.

Mange tenker fortsatt på UU som et punkt man krysser av på slutten. Har vi gode fargekontraster? Er alt navigerbart med tastatur? Fungerer det med skjermleser? Sjekk.

Universell utforming krever mer enn sjekklister og teknisk etterlevelse. UU må være en naturlig og en sentral del av hvordan vi utvikler digitale tjenester – helt fra første idé til ferdig løsning. Helst enda tidligere. Akkurat som vi jobber systematisk med sikkerhet og personvern, må også UU integreres i prosessene våre.

Det krever bevissthet, kompetanse og samarbeid på tvers. UU må settes i system – ikke overlates til enkeltpersoner. Alle som er involvert i å utvikle digitale løsninger, trenger både rollebasert opplæring og støtte. Og ulike fagroller må jobbe tett sammen – både med hverandre og med brukerne.

Universell utforming handler ikke bare om å gjøre løsninger tilgjengelige for personer med varige funksjonsnedsettelser. Det gagner oss alle – fordi funksjonsnedsettelser kan være permanente, men også midlertidige eller situasjonelle. Har du brukket armen? Glemt brillene hjemme? Prøvd å bruke mobilen i sterkt sollys? Sett på video uten hodetelefoner på toget? Hørt på nettbasert møte mens du kjørte, og de refererte til bilder uten å forklare dem? Da har du selv kjent hvordan små hindringer kan bli store – og hvor mye det hjelper når løsningene tar høyde for nettopp det. 

Det er ikke for sent å komme i gang – men det er heller ikke noe man bør ignorere. Spesielt hvis dere har ambisjoner utenfor Norge, er det viktig å ta kravene i andre land på alvor allerede nå. Og det er bare et spørsmål om tid før EAA blir innført også i Norge.

1. Finn ut hvor tilgjengelig tjenesten din faktisk er - Du kan ikke fikse problemer du ikke vet om.
2. Oppdater kunnskapen – Gå for WCAG 2.2 fremfor 2.0, og husk at EN 301 549 også stiller krav som går utover WCAG alene.
3. Tenk bredere – Ikke stol på at én standard gir full dekning. UU handler om mennesker, ikke retningslinjer. Lag oversikt over spesielle krav i landene du opererer i.
4. Integrer UU i prosessene – Ikke gjør det til en avsluttende test. Start tidlig, involver alle faggrupper, sett opp systemer. Følg med regelmessig.
5. Test med brukere – Aller helst med ulike typer brukere, og tidligst mulig - involver de med funksjonsvariasjoner. Det finnes ingen gjennomsnittlig bruker.
6. Vær kritisk til KI-løsninger – Kunstig intelligens kan være til god hjelp, men kan også forsterke barrierer hvis den brukes ukritisk.

European Accessibility Act er en viktig påminnelse. Universell utforming handler ikke bare om krav og retningslinjer, men om respekt, inkludering, system og kvalitet. Det handler om å bygge løsninger som faktisk fungerer – for alle. 

Det som fungerer for folk, styrker også brukeropplevelsen, merkevaren og bunnlinjen.

Dette er noe vi i Vokser har jobbet med i mange år. Vi har alltid ment at brukeren skal stå i sentrum – og at digitale løsninger skal være tilgjengelige, forståelige og effektive. Nå blir det tydelig for flere hvor avgjørende dette faktisk er. Det gir både mening og muligheter.

Er du usikker på hva EAA betyr for din virksomhet – eller hvordan du best kan rigge deg for å møte kravene? Ta gjerne kontakt med oss i Vokser. Vi hjelper deg med råd, vurderinger eller et dypdykk i løsningene dine.