Møt Eirik Buer Henriksveen - vår nye prosjektleder og AI-profet

I 2016 ble han ferdig med sin Master of Science in Business og International Business på BI. Etter det har det gått slag i slag for AI-entusiasten som nå bor på Steinberg, et steinkast unna Drammen, med samboeren og en hund.

Han begynte på BI fordi han var interessert  i markedsføring, men etter det første året innså han at økonomi, matematikk og statistikk appellerte mer.

– Da jeg først hadde gjort tre år der, tenkte jeg: Hvorfor ikke bare ta masteren og kjøre siviløkonom? International Business var det som fanget interessen mest, så det ble fagfeltet jeg valgte å dypdykke i.

Det ble også en fin bro til den første jobben hans.

– Jeg startet som prosjektleder i Unacast og ble etter hvert Partner Manager. Men jeg jobbet hele tiden med mye forskjellig. Det er jo start-up, så da blir man litt potet, smiler Eirik. 

Unacast jobber med lokasjonsdata – å prøve å forstå den fysiske verden: Hvor folk beveger seg og oppholder seg.

 – Det var veldig spennende å komme inn så tidlig. Jeg var vel ansatt nummer ti. Vi satt i en liten leilighet på Majorstua og måtte slå ned vegger for å utvide etter hvert som vi vokste. Til slutt var det ikke flere leiligheter eller vegger å ta av, og da måtte vi flytte til ordentlige kontorer, ler han og konstaterer:

– Det var en veldig kul reise å få være med på så tidlig i karrieren og i selskapet.

Etter hvert ble han nysgjerrig på å prøve noe nytt.

Fra utendørs lokasjonsdata til innendørs posisjonering

I Gründerselskapet Forkbeard (oppkalt etter kong Svein Tjugeskjegg, sønnen til Harald Blåtann), handlet det fortsatt om lokasjon, men nå over fra den fysiske verden til innendørs.

– Vi jobbet med posisjonering ned på centimeternivå, forteller han og forklarer:

– Hvordan kan man se hvor ting befinner seg på for eksempel et sykehus? Hvis du trenger en bestemt maskin, hvilket rom er den i? Hvor i rommet står den? 

 Eirik jobbet som Business Manager, og reisen som “potet” fortsatte dermed videre.

– Da jeg kom inn var det var veldig teknologisk spisset. Vi jobbet mye med hvordan vi kunne bruke teknologien til forskjellige use caser og satte i gang flere kule piloter av løsningen.

I 2022 fusjonerte inn i moderselskapet og Eirik gikk over i rollen som Customer Success Manager i teknologiselskapet Plaace.

Fra posisjonering til stedsintelligens ved hjelp av AI

Plaace er i dag en AI-drevet plattform for områdeinnsikt som samler data fra flere kilder for å gi retailere og byutviklere unik innsikt om deres lokasjoner, men det var da Eirik kom inn at selskapet gikk fra å være i ren utviklingsmodus til å rulle ut plattformen for alvor til store aktører.

– Jeg var med på å sette struktur på hvordan vi skulle jobbe med Customer Success i selskapet. Alt fra hvordan skal onboardingen se ut og hvilke touchpunkter skal vi ha med kunden, til hvordan hele kundereisen bør være. Når man sitter så nærme kunden blir det dermed også naturlig å jobbe tett med produktteamet på nye funksjonaliteter. Jeg satt på godt og vondt i midt i hele sulamitten, drev med opplæring, mersalg og bidro med innspill til produktutviklingen, forteller han.

 Eirik var altså med på å skalere opp hele Customer Success-funksjonen og fikk på plass gode prosesser og struktur i selskapet. I dag ser han at erfaringen er gull verdt.

– Det er egentlig også litt av broen inn til Vokser, fordi mye av dette handler egentlig om er prosjektledelse. Du skal gjøre så vanvittig mye forskjellig hele tiden. Forstå kundebehov, sørge for at du leverer det kunden har kjøpt, men også prøve å finne veier til å skape mer verdi med videreutvikling, forklarer han.

Med tiden måtte selskapet nedskalere og prioritere hardere. Eirik jobbet like mye som produktsjef som Head of Customer Success. Erfaringen ga ham samtidig noe som skulle vise seg å bli avgjørende da AI for alvor kom på banen: Skal teknologi skape verdi, må den bygge på kunnskap om kunden, faget og problemet som faktisk skal løses.

AI løste et veldig konkret problem

Timingen var perfekt og siden Plaace fortsatt var i sine første år, fikk Eirik og teamet hans tilnærmet frie tøyler til å ta i bruk kunstig intelligens.

– Spørsmålet var egentlig: Hvilke oppgaver bruker vi mye tid på? Hva er det som spiser tid, men som likevel må gjøres? forteller han. 

En av de første områdene de så potensialet med å ta i bruk AI var i onboardingprosesssen. Hvordan kunstig intelligens kunne bidra til å gjøre den smartere med for eksempel e-postløp og prioritering av funksjonalitet i selve produktet.

– Vi lærte vanvittig mye, smiler Eirik. 

Etter hvert startet de å bygge opp det de kalte en “company brain” hvor “alle” data, spesielt kundedata og kundehistorikk kunne leve.

– Når du da skulle ha et kundemøte, hadde du historikken på kunden. Du visste hvem brukerne var, og hvem som faktisk brukte produktet, hva som var oppfølgingspunkter fra forrige møte og så videre.

På den måten kunne Eirik og teamet hans effektivisere mye av arbeidet de tidligere brukte mye tid på. 

Erfaringen med å ta i bruk AI til å løse konkrete problemer, rigge det inn i kundeprosjekter og skape reell verdi, er en av årsakene til at han søkte på stillingen til Vokser. 

Prosjektleder og AI-profet

Eirik har startet som prosjektleder, men med hans kommersielle bakgrunn håper han også at han etter hvert kan bidra som et bindeledd mellom salg, AI og prosjektteamene.

– Mye av riggen vi bygde i Plaace handlet nettopp om å jobbe mer effektivt på sikt, spesielt kommersielt, med både outreach, forberedelser til kundemøter, markedsføring og mer. Kanskje med den AI-flavouren.

Tittelen AI-profet kom derimot kanskje litt overraskende på.

– Da jeg så denne tittelen på Teams, tenke jeg at det måtte jeg finne ut av. Det er jo forskjell på en AI-entusiast (som er stillingen han søkte på) og en AI-profet, ler han og fortsetter:

– Og hvem er egentlig ekspert på dette nå? Utviklingen går fortsatt så utrolig fort. 

Eirik ser heller på utviklingen mer som en bølge.

– Noen ligger langt bak og ikke har så vidt begynt. Noen ligger litt foran toppen av bølgen. Med den erfaringen jeg har fått, spesielt gjennom arbeidet i Plaace, føler jeg at jeg kanskje befinner meg litt på den bølgen men og litt i forkant. Ikke ferdig utlært og ikke en ekspert, men noen som er litt i forkant av resten. Noe litt mer enn bare en entusiast som faktisk kan være med å diskutere og styre ting, men samtidig være mer on top av tematikken, reflekterer han.

Det AI ikke kan erstatte 

Når i karrieren din kom øyeblikket hvor du tenkte: "Dette kommer til å endre hele måten jeg jobber på"?

– Det er vanskelig å peke på ett øyeblikk. For meg har det egentlig kommet over tid. Jeg har jobbet med det, gjort meg noen erfaringer og sett hvor AI ikke leverer like bra og hvor AI faktisk kan gjøre en forskjell i måten vi jobber på, og hvordan vi kan bli mer effektive, forklarer Eirik.

Et av områdene han mener kunstig intelligens egner seg minst, er på det menneskelige plan. 

– Man hører jo fortsatt veldig ofte at “AI skal erstatte mennesker”. Hvis du er en god utvikler, kan AI gjøre deg 10 ganger mer effektiv. Men AI kan ikke erstatte deg. Du må ha noen som orkestrerer det. Du må ha noen som forstår helheten, mener han.

Eirik innrømmer det er lett å la seg overbevise når det kan virke som om mulighetene er uendelige.

Vi må opp av AI-tåka og se virkeligheten

At AI kan få oss til å tro at vi kan mer enn vi faktisk kan, er litt skummelt, mener Eirik. 

– Jeg har også vært i den “tåka”. Det tror jeg alle har vært eller kommer til å være innom på et eller annet tidspunkt. Jeg har sittet og "vibe"-kodet ting og tenkt: "Se hva jeg har laget! Dette kan vi jo bare lansere". Og så begynner du å gå litt ned ned i fundamentet, hvordan koden henger sammen og skjønner at "OK. Jeg kan koke opp en mock-up, men når jeg faktisk skal ned i grøten og forstå hva som skjer på baksiden, da kommer jeg til kort, innrømmer han. 

Det er nettopp her fagfolkene blir avgjørende, mener Eirik. AI kan gjøre det raskere å komme frem til noe, men de som faktisk kan fagfeltet må kunne validere, utfordre og videreutvikle resultatet.

– Jeg kan for eksempel sitte i et kundemøte og prompte et forslag på en idé. Det er kjempebra, fordi vi kan snakke rundt noe konkret i stedet for å måtte gå så mye frem og tilbake mellom møter som tidligere. Men skal du levere noe som skal kunne skalere og leve over tid, må du faktisk vite hva du holder på med, understreker han.

Fagfolkene forsvinner ikke, de kan brukes bedre

Erik trekker frem IKEA som et eksempel på hvordan kunstig intelligens kan gjøre nytte for seg, samtidig som menneskene kan bidra til en større verdiskaping.

– De har erstattet deler av first-line Customer Service med AI-chatbot, men de har ikke kvittet seg med menneskene som satt med jobbene. De har flyttet dem over til andre oppgaver, blant annet mer personalisering, der du faktisk trenger mennesker og kunnskapen deres. Da har du egentlig bare flyttet folk oppover i verdikjeden, slik at de kan drive med mer verdiskaping. Det synes jeg er den riktige måten å tenke på.

To steg frem, ett tilbake

Med en reise som Eirik har hatt, kan det være interessant å spørre hvordan han ser på evolusjonen av det å jobbe med AI.

– Det er litt sånn to steg frem, ett tilbake, føler jeg, forklarer han og fortsetter:

Et eksempel han trekker frem er onboarding og e-post-sekvenser. 

– Det er jo kjempelett å få AI til å lage noe. Men hva er innholdet? En generativ AI kan fort gi deg noe veldig generelt. Det vil du ikke. Den kjenner ikke nødvendigvis til det du faktisk opplever i kundemøtene. Hva er det egentlig de sliter med? Hvem er de? Hvilke bruksområder har de, og hva ønsker de få ut av løsningen? Da må du ta et steg tilbake. Da må du ha data. Sånn opplever jeg det har vært å jobbe med det. 

Igjen møtte han den samme begrensningen: AI mangler erfaringen og konteksten som sitter hos menneskene som kjenner kunden og fagområdet.

– Etter hvert kommer du til et punkt hvor du kan si: "Dette her er faktisk godt nok". Dette kan man gjenbruke og skalere. Og så tar du to steg til og kommer til slutt til det stedet at du faktisk kan bruke det. Da må du ta med deg den erfaringen inn i neste prosjekt og unngår å gjøre de samme feilene igjen, forklarer han. 

Erfaringene har lært Eirik at en god bruk av AI starter før man åpner verktøyet. Fagpersonen må fortsatt vite hva man ønsker å oppnå, og ha en plan for hvordan man skal komme dit (og hva som egentlig er bra nok).

Fra "bare å prompte" til en tanke bak

Den iterative og eksperimentelle tilnærmingen til AI han tidligere hadde, har også forandret seg.

– I starten kunne jeg fort bare gå inn i en AI-løsning og starte med å prompte et eller annet uten så mange tanker rundt hvilken modell eller hvordan man burde strukture det opp. Det er viktig at man tenker gjennom disse blant annet tingene og har en plan før man setter i gang. 

 I takt med hvordan teknologien beveger seg og det hele tiden kommer nye ting, mener Eirik det er viktig at man tester dem ut og skaffer seg erfaring. 

– Men da får man også en liten base i bunn hvor man ikke lager noe helt fritt. Man har faktisk en plan og en mening med det. 

Den samme tankegangen tar Eirik med seg når han ser på AI og innovasjon i et større perspektiv. For hvis god bruk av AI krever en plan og noen rammer på individnivå – hvor fritt bør egentlig en virksomhet eksperimentere?

Vokser har funnet en "sweetspot" mellom fart og risiko

Hvor fort mener du virksomheter bør innovere og ta i bruk AI?

– Det er et viktig spørsmål, fordi det fortsatt er så mange områder man må trå litt varsomt. Og selv om vi ofte hadde frie tøyler i start-up verdenen, betyr det ikke alltid er bra for større organisasjoner. Det er på godt og vondt at ting gikk raskere. Det er en risiko ved det, og man må være litt forsiktig, mener Eirik. 

Eirik syntes samtidig Vokser har funnet en god "sweetspot" når det gjelder hvilke typer prosjekter vi tar for oss, hva vi kan gjøre i dem og hvilke teknologier vi kan bruke.

– Da kan vi gjøre oss veldig mange gode erfaringer uten at det er en stor risiko i selve prosjektene. De kan i starten leve på siden av selve driften før man tar det inn i organisasjonen.

En annen viktig erfaring, er det menneskelige aspektet.

Kan vi gjøre den tause kunnskapen tilgjengelig for AI?

Vi sitter alle på mye implisitt kunnskap fra fagene våre. Hvordan kan vi få tak i den «kofferten» med erfaring vi alle går rundt med? 

– En tanke jeg allerede har startet å leke med, er det vi satte i gang å bygge i min forrige jobb, altså en "company brain" hvor mye kunnskap og data om selskapet skal leve. Man kunne jo tenkt i de samme baner i Vokser, tenker Eirik.

Mye av det handler om å bruke de riktige verktøyene, ha et datafundament og en struktur i bunnen. 

– Når du da skal jobbe med f.eks. design, finnes det guardrails og guidelines som kommer fra den faktiske fagkompetansen internt i Vokser. For eksempel kan du jo utarbeidet best practice og lage skills for ulike typer oppgaver. Sånn at vi i Vokser kan ha et fundament hvor vi kan hente ut allerede etablerte prasksi – i from av skills, fra hverandre. De tingene vi på tvers er gode på.

– Hver gang man lager noe nå, så starter man fote litt på scratch. Man kjører kanskje en skill, men den er kanskje generell og laget basert på AI Så jo mer av det fundamentet man kan få på plass, jo fortere og raskere tror jeg man kan komme dit og være enda mer effektive. 

Men å komme dit, tar nok litt tid. Først må han bli kjent med prosjektet han har blitt involvert i og oss som selskap. Men førsteinntrykket av Vokser, som faktisk startet allerede på sommerfesten før sommeren, er allerede godt. 

Fine folk som er genuint interessert i hverandre

Hvordan har det vært å begynne i Vokser?

– Det har vært veldig bra. Det er jo utrolig fine folk å bli kjent med. Alle er genuint interessert i hverandre. Jeg liker hele kulturen, smiler Eirik. 

Prosjektmessig har han allerede bidratt i arbeidet med en stor og spennende kunde. 

– Det var jo en tøff start de første dagene, hvor jeg prøvde å få hodet over vann og rappe rundt. Men samtidig er det sånn man kommer fort inn i ting og vi har kommet et godt stykke på vei - mye lenger enn vi kanskje hadde trodd bare den første uka, avslutter han.

Vi gleder oss til fortsettelsen og ønsker Eirik hjertelig velkommen til Vokser.