AI og den nye designprosessen

I "gamle dager" lagde vi statiske skisser hvor bare deler av designet var klikkbart. Kunden måtte forestille seg hvordan løsningen skulle fungere og det gikk mye tid til redesign for å få ting til å sitte.

En avansert prototype med mange interaksjoner krevde rett og slett mye manuelt arbeid. Bare det å koble sammen skjermbilder og simulere hvordan forskjellige komponenter skulle oppføre seg kunne ta masse tid.

Med AI kan kunden nå mye tidligere få noe som faktisk kan brukes. De kan klikke, navigere, teste en flyt og oppdage hva som fungerer - og hva som ikke gjør det.

Og når kunden tidligere kan interagere med noe som oppfører seg mer som en ferdig løsning, blir det enklere å oppdage feil og fikse dem, før man har brukt masse tid og penger på å utvikle dem.

Men det er fortsatt jeg som må fortelle den hvor den skal gå.

Selv om AI nå hjelper oss å jobbe raskere og bedre, kommer ikke verdien før teknologien kombineres med mennesker som har fagkompetanse nok til å forstå problemet, sette retningen og vurdere resultatet.

AI alene gir "AI-slop"

Tidlig våren 2026 fikk jeg et prosjekt med begrensede timer til å levere et ferdig design i hendene. AI ble hovedverktøyet for å klare å levere innenfor rammene.

Jeg startet utforskningen med AI. Jeg beskrev ha jeg ville ha og sparret underveis. Og det fungerte, teknisk sett.

Men det var bare ikke godt nok. Det ble en typisk AI-slop: det ble noe generisk som kan fungere for noen, men den traff bare ikke mine forventninger om hvordan jeg ville ha designet eller visualisert designet.

Ingenting var nødvendigvis feil, men merkevaren, personligheten, historiefortellingen og de små detaljene som gjør at et design føles gjennomarbeidet og unikt ut, manglet.

Jeg kom bare ikke dit jeg ønsket og innså at jeg måtte gå tilbake til Figma og begynne å tegne igjen.

Jeg måtte rett og slett finne retningen først (som fagperson).

AI trenger kontekst

For selv om AI gjorde jobben raskere, var den ikke god nok.

Og jo mer jeg bruker AI i designarbeidet, desto tydeligere blir det for meg at innsikt og kontekst må komme først.

Med en gang den fikk en retning, ble det mye enklere. Den fikk noe å bygge videre på. Den kunne følge reglene jeg gav den, og produsere komponenter i samme retning.

Når prosjektet i tillegg krevde at vi lagde litt mer kompliserte, interaktive komponenter med flere lag, kunne AI-en vise seg fra sin beste side: bygge og justere dem mens vi testet dem.

På bare et par dages arbeid, var prototypen ferdig.

Prosessen lærte meg noe viktig. AI kan komme opp opp med flere retninger, men den har ikke menneskelige eller emosjonell forståelse av hva som fungerer best eller hva kunden og sluttbrukerne kommer til å like.

Den er god på å argumentere, men magefølelsen og forståelse av andre mennesker, er det vi som sitter på.

Til slutt er det er det du som designer som må bestemme hva det er du ønsker.

Den dømmekraften ligger ikke i verktøyene. Den har blitt innebygd i meg nå, selv om jeg ikke klarer å forklare det eller huske alle disse UX-reglene jeg har lært og alle de gode løsningene jeg har sett. Den kommer bare helt naturlig.

Den har nok også gjort meg mer bevisst på hvor viktig det er å definere prosjekter godt, med gode rammer og en god plan.

Og i prosjektet med kort leveringstid, formulerte vi arbeidsmetoden ganske enkelt: Retning først. Arkitektur før kode. AI som bygger - ikke tenker.

Men. Hvis all den tiden vi sparer fører til at forventningene blir at vi skal lage mer på kortere tid, går vi glipp av noe viktig.

For design handler ikke bare om å produsere.

Det handler også om å utforske. Finne inspirasjon. Sette seg ned med kunden og forstå hva de vil. Forstå menneskene som skal bruke det. Forstå forretningen. Finne sammenhenger. Prøve noe som kanskje ikke var helt åpenbart fra starten.

Det er det jeg håper AI kan gi oss mer tid til.

Kunden trenger at vi finner den riktige løsningen på det riktige problemet.

Og hvis AI kan bidra til at vi kommer oss raskere fra problem og ideer til noe vi kan teste, lære av og forbedre, sammen med kunden, ja da utnytter vi mulighetene maksimalt.

Ikke bare raskere. Men bedre. Og det vil alle dra fordel av.

Figma er ikke helt ute av bildet, og vi jobber fortsatt i Figma når prosjektet eller kunden ønsker det. Hvilken prosess vi velger er fortsatt avhengig av kunden og prosjektets behov, ikke av hva som er nytt og spennende.

Figma er fortsatt for meg stedet hvor ideer fødes: idémyldring og designutforskning, stedet jeg kan leke uten begrensninger. Den har også innebygde agenter og AI nå blir interessante å teste.

Forskjellen er hva som skjer etterpå. I stedet for en statisk mockup, kan AI lage animasjoner, interaksjoner og en mer realistisk opplevelse enn noe skjermbilde kan, til en brøkdel av tiden.

Samtidig trenger vi ikke vente på at en utvikler skal justere designet vårt. For i tillegg til at AI gjør at vi oppdager feil tidligere med selvforklarende design, gjør vi det selv, fortere og smidigere, sammen med AI.

Kunden får det kunden vil ha, fortere - med færre overraskelser og mer og tidligere innflytelse.

Det vinner alle på.